Malerhaugen gård

Malerhaugen fikk sin betydning da inndelingen av nye lensmannsdistrikter ble vedtatt i 1849:

"I 1849 opstod der Spørgsmaal om Deling Af Lensmandsdistriktet. Herredet foreslo ansættelse av 3 Lensmandsdistrikter: Forstæderne og østre og vestre Landdistrikt. Da Bestillingerne i 1850 skulle besættes, foreslog Kommunestyrelsen til Lensmand i østre Distrikt H. J. Hiorth. Han ble beskikket til stillingen og Arrestlokalerne flyttedes til Hiorths bopæl Malerhougen, hvor ogsaa Thingene holdtes". Benneche 1893

Lennsmann Hans Jensenius Hiorth

Lensmann Hans Jensenius Hiorth (1808 - 1902) kjøpte gården Malerhaugen i 1850 og bygget lensmannsgården i sveitserstil som en kan se i krysset Ensjøveien og Strømsveien. I arken, kalt Tingsalen, holdt Aker kommune sine sommerting. Da gikk dommere og lensmenn gjennom siste halvårs kriminaltilstand og rettssaker i kommunen, delvis for å kontrollere at alt hadde gått riktig for seg. Tingsalen ble også benyttet som rettslokale i enkelte saker.

Lensmann Hiorth ble også bedt om å etablere fengsel på sin eiendom. Dette bygget han på nordsiden av tunet. Det ble innredet 11 celler i andre etasje og første etasje ble bolig for betjenter, gårdsarbeidere og lensmannens skredder. I kjelleren ble det innredet et isolat for særdeles vanskelige fanger. Det er blitt fortalt, uten at dette er verifisert, at da laksemorderne, tyske Friedrich W. Priess og danske Fredrik Christian Simonsen, skulle henrettes ved halshugging, 19. april 1864, ble de ført opp Strømsveien fra Oslo kretsfengsel til fengselet på Malerhaugen. Derfra ble de ført til retterstedet på Etterstad gjennom en folkemasse på 5000 tilskuere.
Fengselet ble nedlagt i 1876 og i dag brukes bygningen til bolig og står på byantikvarens gule liste.

Tapte inntekter

Ved byutvidelsen i 1878 der Østre Aker avga Vålerenga, deler av Gamlebyen og Kampen til Kristiania, tapte Hiorth mange inntekter:

"Erstatning til Lensmanden i Østre Aker for tabte indtægter ved Byutvidelsen i 1878. Ved Christianias Utvidelse i 1878 led østre Akers Lensmandsdistrikt en betydelig Afgang i Indtægter. Staten pligtede da at yde Lensmanden i østre Aker Godtgjørelse i Henhold til Lov af 12/5 1877 § 5. Da der ikke kundes opnaaes Enighed om denne Størrelse, overdrog Departementet Sagens Afgjørelse til en Voldgiftskomite. Denne bestod af J. Sverdrup, H.J. Woxen, R. Benneche og C. Lilloe, og bestemte den Lensmanden af Staten tilkommende Godtgjørelse til 600 specidaler aarlig". Benneche 1893.

Barnebarn forteller

Lensmann Hiorth og hans kone Maren Helene (Lena) f. Woxen bodde på Malerhaugen sammen med sine fem barn: Louise, Laura Wilhelmine, Caroline Johanne, Ole Gjerdrum og Fredrik Wilhelm Louis. Louise døde bare 8 år gammel.

Lensmann Hiorths barnebarn, (Karl) Albert Hiorth, sønn av Fredrik Wilhelm Louis, var kjent oppfinner og misjonær. Han forteller fra sin barndom på besøk hos foreldrene på Malerhaugen:

Barndommens paradis var allikevel lensmann Hiorths gård Malerhaugen i Østre Aker. Den lå like ved Etterstadsletta. Som den gang ble brukt til en slags øvelsesplass for soldater. Her ekserserte også elevene fra Kathedralskolen med sine tregeværer. Lensmann Hiorth var Alberts farfar og en betydelig personlighet som var viden kjent og aktet. Han satt i sitt embete som lensmann i Aker til han ble meget gammel, og som "synlige" minner etter ham har Oslo nå både Lensmann Hiorths allé og Lena Hiorths plass.

Bestefaren hadde bygget Malerhaugen i 1850-årene og drev både gård og hage mønsterverdig. Foran huset lå prydhagen innrammet i en svær, halvsirkelformet rosenhekk, og utenfor den strakte den store frukthagen seg. Barnebarna så på denne hagen som noe av et eventyr - eplehøsten var sommerens store klimaks. For ikke mange år siden uttalte en av Akers eldste menn at "det beste såkornet, det fikk vi på Malerhaugen".

Den idylliske "dalen" som nå er gjenlagt, hadde barna båthavner og kvernkaller. Alberts besteforeldre på Malerhaugen var barnekjære og gjestfrie. Alltid fikk barna ta med seg av sine beste kamerater dit i ferien.

Jeg og bestemor hadde vår hemmelighet i spiskammeret - skuffen med melis - hvortil jeg hadde fri adgang. Gud velsigne tante Lena.

Ja. Malerhaugen var et spenningens land. Der var også en slags pulterkammer eller museum på gården med alle slags redskaper og remedier fra forhørene, som foregikk på "Thingsalen" med en fryktinngytende skranken i andre etasje. Og innenfor, i dunkelt, mystisk halvlys fra et lite rundt vindu oppe på skråtaket lå "redselskabinettet" med "uvedkommende adgang forbudt" på døren.

En dag da Albert følte seg trygg for andre uvedkommende, fikk han sammen med sin fetter Morten Lind opp døren. De var bestemt på å ville se den hammer som Bjørnerudmorderen drepte de to unge jentene med. Med bankende hjerte rotet de fram den rustne og blodflekkede hammeren fra den beryktede røde jernbeslåtte kisten som sto der inne. De holdt den i hånden en stund begge to, så på hverandre, slapp hammeren i en slags redsel for det hele - og sprang. Guttene opplevde en skrekk som de siden aldri glemte. Men spennende var det".

Opprettelse av utdannelsesfond

Etter at lensmann Hiorth døde i 1902, bodde hans to barn, Ole Gjerdrum Hiorth og Caroline Hiorth Parmann på gården. Ole døde rundt 1910 og Caroline i 1915. Hiorths andre sønn, Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, Kværnerdirektør og eier av Rodeløkkens Jernstøberi og Mek, Verksted, etablerte etter farens ønske et fond for at ungdom skulle få seg en utdanning i håndverksfag.

En liten kuriositet fra historien om Albert Hiorth:

"I gutteårene var Albert en del sammen med sin onkel Fredrik Christensen. Blant annet gikk de på jakt. På en tur til Sarabråtskogen traff Fred. Christensen i Beverlia Olaf Larsen, en fremmelig unggutt som hadde fattet sterk interesse for sjokolade, han hadde til og med innrettet et lite laboratorium og der virkelig laget seg spisesjokolade med krem.
Fred. Christensen ble interessert, og da han var importør av kolonialvarer fikk han forbindelse også med kakaoleverandører. Likeså bekostet han det første sett moderne maskiner, og fikk leid lokaler like ved Rodeløkkens Jernstøberi og Mek. Verksted. Dampkraft til driften ble ledet derfra. Sjokoladefabrikken var blitt en virkelighet!
På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth, ble det bestemt at fabrikken skulle hete "Freia", etter Fred. Christensens hustru Frida. Dehlin.

Fondet som ble opprettet ble finansiert ved salg av 23 mål tomt som ble utparsellert og solgt i løpet av årene frem til ca. 1950. Bebyggelsen på Malerhaugen startet ved dannelsen av Malerhaugen byggeselskap. I 1920 ble Mønsterhuset bygget, Lensmann Hiorths allé 13. Mønsterhuset har høye vinduer og franske balkongdører og skulle danne mønster for resten av bebyggelsen. Det ble med tre enklere kopier av Mønsterhuset. De resterende 8 ble oppført i tre.

Statutter For Lensmand H.J. Hiorth og hustru Maren Helene f. Woxen's stiftelse.
§ 1. Stiftelsen er opprettet av direktør F. Hiorth ved gavebrev til Aker kommune av 19. april 1918 og skjøte tinglyst 18. november 1918 på gnr. 130 bnr. 22 av malerhaugen i Østre Aker, med areal 23 450,5 kvadratmeter.

En av betingelsene for gavebrevet var at det skulle oppkalles gater i området av lensmannen og kona. I dag har vi da Lensmann Hiorths allé og Lena Hiorths plass.

Toppen

Sidene er utviklet av TaurusDesign i Oslo - webdesigneren i ditt nærmiljø, telefon 92 08 20 31