|
Malerhaugposten nr. 4, august 2003Denne utgaven er tilegnet Malerhaugen Byggeselskap som feirer 80 år i 2003. Det var byggeselskapet som ble startskuddet for den moderne bebyggelsen på Malerhaugen. Siden det var Lensmann Hiorth og hans familie som tok initiativ til bebyggelsen og har både gate og plass døpt etter seg, preges innholdet av denne familien. Men det er ikke bare byggeselskapet som har jubileum i år, etter våre beregninger ble Lensmann Hiorths allé 1-3-5-7-8 bygget i 1933, det vil si for 70 år siden. Ensjøbyen er en utbygging som vil påvirke oss alle, velforeningen informerer derfor så snart det er noe nytt. Vi kommer i ny bydel, siste nytt om Gamle Oslo nedover i avisen. Innhold Kort historikk om Malerhaugen
Kort historikk om MalerhaugenFra 1200-tallet lå de fleste gårdene i området under hovedbølet Valle. I begynnelsen av 1800 ble denne gården delt i mindre selvstendige gårdsbruk. Øvre Valle ble til gårdene Malerhaugen, Helsfyr og Grønvold. Nedre Valle ble til gården Ensjø. Gårdene Helsfyr og Malerhaugen er området som i dag har gårdsnummer 130 i Oslo kommune. Grensene for Malerhaugen gård er Fyrstikkalléen, Strømsveien, Ensjøveien, Langengen og Malerhaugveien. Helsfyr gård ble solgt til Kristiania kommune i 1893 og det ble anlagt gravlund på gården. Bildet til venstre viser Helsfyr
gård rundt 1900 (FOTO: Oslo bymuseum).
Lensmann Hiorth og Lena HiorthMalerhaugen som sete for distriktets lensmann startet i 1843. Da var det lensmann Alsen (eg. Olsen) som leide kontorer og bosted av sin slektning og eier av Malerhaugen, Christen Olsen. Det var flere bolighus på Malerhaugen i tiden mellom 1833 og 1849. Malerhaugstuen var navnet på denne samlingen av boliger der det bodde til sammen 34 mennesker. Flere husmannsplasser lå under Malerhaugen gård, blant annet Pynten og Ølstuen. Malerhaugen fikk sin betydning da inndelingen av nye lensmannsdistrikter ble vedtatt i 1849: "I 1849 opstod der Spørgsmaal om Deling Af Lensmandsdistriktet. Herredet foreslo ansættelse av 3 Lensmandsdistrikter: Forstæderne og østre og vestre Landdistrikt. Da Bestillingerne i 1850 skulle besættes, foreslog Kommunestyrelsen til Lensmand i østre Distrikt H. J. Hiorth. Han ble beskikket til stillingen og Arrestlokalerne flyttedes til Hiorths bopæl Malerhougen, hvor ogsaa Thingene holdtes". (Benneche 1893) Lensmann Hans Jensenius Hiorth (1808 - 1902) kjøpte gården Malerhaugen i 1850 og bygget Lensmannsgården i sveitserstil som en kan se i krysset Ensjøveien og Strømsveien. I arken, kalt Tingsalen, holdt Aker kommune sine sommerting. Da gikk dommere og lensmenn gjennom siste halvårs kriminaltilstand og rettssaker i kommunen, delvis for å kontrollere at alt hadde gått riktig for seg. Tingsalen ble også benyttet som rettslokale i enkelte saker. Bildet over viser Malerhaugen gård, eller Lensmannsgården, som den heter på folkemunne (Fargelagt foto av Fred Ruud). Lensmann Hiorth (bildet til venstre) ble også bedt om å etablere fengsel på sin eiendom. Dette bygget han på nordsiden av tunet. Det ble innredet 11 celler i andre etasje og første etasje ble bolig for betjenter, gårdsarbeidere og lensmannens skredder. I kjelleren ble det innredet et isolat for særdeles vanskelige fanger. Det er blitt fortalt, uten at dette er verifisert, at da laksemorderne, tyske Friedrich W. Priess og danske Fredrik Christian Simonsen, skulle henrettes ved halshugging, 19. april 1864, ble de ført opp Strømsveien fra Oslo kretsfengsel til fengselet på Malerhaugen. Derfra ble de ført til retterstedet på Etterstad gjennom en folkemasse på 5000 tilskuere. Fengselet ble nedlagt i 1876 og i dag brukes bygningen til bolig og står på byantikvarens gule liste. Ved byutvidelsen i 1878 der Østre Aker avga Vålerenga, deler av Gamlebyen og Kampen til Kristiania, tapte lensmann Hiorth mange inntekter: "Erstatning til Lensmanden i Østre Aker for tabte indtægter ved Byutvidelsen i 1878. Ved Christianias Utvidelse i 1878 led østre Akers Lensmandsdistrikt en betydelig Afgang i Indtægter. Staten pligtede da at yde Lensmanden i østre Aker Godtgjørelse i Henhold til Lov af 12/5 1877 § 5. Da der ikke kundes opnaaes Enighed om denne Størrelse, overdrog Departementet Sagens Afgjørelse til en Voldgiftskomite. Denne bestod af J. Sverdrup, H.J. Woxen, R. Benneche og C. Lilloe, og bestemte den Lensmanden af Staten tilkommende Godtgjørelse til 600 specidaler aarlig". Benneche 1893.
FengseletFengselet (bildet under) ble
oppført fra 1850 og skulle være distriktets fengsel. 11
celler var innredet i 2. etasje, mens betjenter og gårdsarbeidere
bodde i 1. etasje. Fengselet ble nedlagt i 1876. Lensmann Hiorth og hans kone Maren Helene (Lena) f. Woxen (bildet under til venstre) bodde på Malerhaugen sammen med sine fem barn: Louise, Laura Wilhelmine, Caroline Johanne, Ole Gjerdrum og Fredrik Wilhelm Louis. Louise døde bare 8 år gammel. Lensmann Hiorths barnebarn, (Karl) Albert Hiorth, sønn av Fredrik Wilhelm Louis, var kjent oppfinner og misjonær. Han forteller fra sin barndom på besøk hos foreldrene på Malerhaugen: "Barndommens paradis var allikevel lensmann Hiorths gård Malerhaugen i Østre Aker. Den lå like ved Etterstadsletta, som den gang ble brukt til en slags øvelsesplass for soldater. Her ekserserte også elevene fra Kathedralskolen med sine tregeværer. Lensmann Hiorth var Alberts farfar og en betydelig personlighet som var viden kjent og aktet. Han satt i sitt embete som lensmann i Aker til han ble meget gammel, og som "synlige" minner etter ham har Oslo nå både Lensmann Hiorths allé og Lena Hiorths plass. Bestefaren hadde bygget Malerhaugen i 1850-årene og drev både gård og hage mønsterverdig. Foran huset lå prydhagen innrammet i en svær, halvsirkelformet rosenhekk, og utenfor den strakte den store frukthagen seg. Barnebarna så på denne hagen som noe av et eventyr - eplehøsten var sommerens store klimaks. For ikke mange år siden uttalte en av Akers eldste menn at "det beste såkornet, det fikk vi på Malerhaugen" Den idylliske "dalen" som nå er gjenlagt, hadde barna båthavner og kvernkaller. Alberts besteforeldre på Malerhaugen var barnekjære og gjestfrie. Alltid fikk barna ta med seg av sine beste kamerater dit i ferien. Jeg og bestemor hadde vår hemmelighet i spiskammeret - skuffen med melis - hvortil jeg hadde fri adgang. Gud velsigne tante Lena. Ja. Malerhaugen var et spenningens land. Der var også en slags pulterkammer eller museum på gården med alle slags redskaper og remedier fra forhørene, som foregikk på "Thingsalen" med en fryktinngytende skranken i andre etasje. Og innenfor, i dunkelt, mystisk halvlys fra et lite rundt vindu oppe på skråtaket lå "redselskabinettet" med "uvedkommende adgang forbudt" på døren. En dag da Albert følte seg trygg for andre uvedkommende, fikk han sammen med sin fetter Morten Lind opp døren. De var bestemt på å ville se den hammer som Bjørnerudmorderen drepte de to unge jentene med. Med bankende hjerte rotet de fram den rustne og blodflekkede hammeren fra den beryktede røde jernbeslåtte kisten som sto der inne. De holdt den i hånden en stund begge to, så på hverandre, slapp hammeren i en slags redsel for det hele - og sprang. Guttene opplevde en skrekk som de siden aldri glemte. Men spennende var det" (Dehlin, Lutherstiftelsen 1949). Bildet til venstre viser interiør fra storstua på Lensmannsgården (FOTO: Jan Ove Vatne). Etter at lensmann Hiorth døde i 1902, bodde hans to barn, Ole Gjerdrum Hiorth og Caroline Hiorth Parmann på gården. Ole døde rundt 1910 og Caroline i 1915. Hiorths andre sønn, Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, Kværnerdirektør og eier av Rodeløkkens Jernstøberi og Mek, Verksted, etablerte etter farens ønske et fond for at ungdom skulle få seg en utdanning i håndverksfag.
Denne ovnen (bildet til venstre) er laget inne i veggen i kjelleren på Lensmannsgården. Det ble fyrt opp i lang tid slik at veggene ble godt varme. Deretter ble asken tatt ut og rengjort før brøddeigen ble satt inn.
Ole Gjerdrum HiorthHan studerte jus og ble cand. jur. i 1871. Var Kongelig fullmektig i Justisdepartementet og måtte ta avskjed fra denne stillingen på grunn av epilepsi. Startet produksjon av fyrverkeri på Malerhaugen. Arvet i 1893 sin tremenning Adam Hiorth, blant annet deler av Bryn Tændstikfabrik som da var fusjonert med H. Jølsens Tændstikfabrik i Enebakk. En muntlig overført historie fra familien Hiorth er at det på Bryn Tændstikfabrik var utsatt for tyverier av fyrstikker. Det ble da bestemt at alle esker skulle låses inne ved arbeidsdagens slutt. En av arbeiderne ville gjøre spas ovenfor sjefen. Han tegnet en nøyaktig kopi av en fyrstikkeske og la den på sjefens kontor. Da sjefen kom om morgenen og så "fyrstikkesken" som ikke var innelåst ble det brudulje og raseri over arbeiderne som ikke oppfylte sine plikter. Arbeideren reiste senere til Tyskland og ble en kjent maler. Ole Gjerdrum Hiorth var svært glad i portvin. Han var også glad i pokerspill. Dette var to egenskaper som skapte mange problemer for han. En gang spilte han poker med sin onkel Andreas Lind etter de begge hadde konsumert anseelige mengder portvin. Ole satset på et tidspunkt hele sin andel av fyrstikkfabrikken og tapte den til onkelen. Senere mistet Ole sin stilling som jurist ved fabrikken. Ole var født med bare en lunge, noe som hadde skapt helsemessige problemer for han hele livet, i tillegg til epilepsi. Noe som gjorde han måtte trekke seg fra aktivt arbeide.
Caroline Johanne f. Hiorth ParmannBle født 30. juni 1845. Gift med Johannes Parmann og drev manufakturforretning i Parkveien. Da hennes mann døde på slutten av 1800 tallet, flyttet hun tilbake til Malerhaugen og bodde der sammen med foreldrene og broren Ole Gjerdrum. Hun var barnløs. Utdrag av to brev fra hennes bror, direktør Fredrik Hiorth, til grosserer Andreas R. Lind i 1909: "Kjære svoger.
Caroline døde i 1915. Albert HiorthEn liten kuriositet fra historien om Albert Hiorth: "I gutteårene var Albert en del sammen med sin onkel Fredrik Christensen. Blant annet gikk de på jakt. På en tur til Sarabråtskogen traff Fred. Christensen i Beverlia Olaf Larsen, en fremmelig unggutt som hadde fattet sterk interesse for sjokolade, han hadde til og med innrettet et lite laboratorium og der virkelig laget seg spisesjokolade med krem. Fred. Christensen ble interessert, og da han var importør av kolonialvarer fikk han forbindelse også med kakaoleverandører. Likeså bekostet han det første sett moderne maskiner, og fikk leid lokaler like ved Rodeløkkens Jernstøberi og Mek. Verksted. Dampkraft til driften ble ledet derfra. Sjokoladefabrikken var blitt en virkelighet! På et møte av interesserte som ble holdt hjemme hos Fredrik Hiorth, ble det bestemt at fabrikken skulle hete "Freia", etter Fred. Christensens hustru Frida.Dehlin" (Lutherstiftelsen 1949). Fredrik HiorthSom Kværnerdirektør og eier av flere bedrifter, kunne det også knipe av og til for økonomien for Fredrik Hiorth. Det kan en se ved en korrespondanse mellom far og sønn: Kværner 9/12 1899 Kjære fader Herved contoføres for mellemværende med rentedekning til 11te ds utvidende en ratio i din favør stor Kr. 16.225,89. Kontant vedlægges Kr. 225,89 så saldoen bliver nøiagtig Kr. 16.000,00 hvilket jeg efter aftale forrenter med 5% p.a at betale hver 11 Juni og 11 Decbr.
Etter Hiorths død i 1902 var sannsynligvis utgiftene for Malerhaugen større enn inntektene. Da var det Hiorths to barn, Ole Gjerdrum og Caroline Parmann, som bodde på gården. Bobestyrer Morten Lind, nevø av Fredrik Hiorth, skrev om sin bekymring for den økonomiske tilstanden i 1906: Malerhaugen Den 22 Aug 1906 Herr Direktør F. Hiorth Kjære Onkel Jeg har modtaget Meddelelse om, at forskjellige forfaldne Skatter og Brandkontigent for Aarene 1903, 1904 og 1905 til sammen ca Kr 500,-, hvorom jeg ikke har været vidende, nu maa ordnes, og da jeg kun har ca Kr 50 i Boets Kasse, vilde det være mig kjært at blive medtalt, hvorledes jeg har at forholde mig. Fra Tante har jeg ikke modtaget nogen Indbetaling paa Husleien, saa der forhaabentlig snart kan træffes en Ordning hvorved Indtægterne paa Malerhaugen i det mindste kan dække de løbende Udgifter. Med venlig Hilsen Din hengivne Nevø PS. Nogen Forpagtningsafgift fra 14 Juli har jeg ikke faaet indbetalt D/S Det var Ole og Carolines bror, Fredrik Hiorth, som påtok seg ansvar for å unngå konkurs: Kristiania, den 21 Decbr 1906 Hr A. Hiorth ! Hr. Morten Lind Her. Herved oversendes vexelobligation Kr. 300,- i påtegnet stand. Der oversendes ogsaa Kr. 8090.00 i cheque No 215393 på Centralbanken for Norge til udgifter vedr. Malerhougen. Det er ganske vigtigt at jeg står endnu som debitor til Malerhougen i bøgerne, men rettelig skal jeg crediteres for ¼ af Malerhougens indtægter som indtil nu har været opbrugt af Caroline. Ønskende en glædelig Jul F. Hiorth Tidene ble verre og verre for beboere og eiere av Malerhaugen. I 1909 ble det tatt opp med Caroline at hun nå hadde brukt det meste av sine midler og burde vurdere å flytte. Hun sa seg villig til dette, men ville ikke det for broren Ole. Han nektet å flytte fra sitt barndomshjem. Ole døde i 1910, men Caroline fortsatte å bo på gården til sin død i 1915. Det ble ført nøye regnskap for boet på Malerhaugen i disse dagene, hver en ting var nedtegnet, her følger et lite utdrag;
Av korrespondansen og bekymringene i familien Hiorth kunne en få inntrykk av svært dårlige tider på Malerhaugen etter Lensmann Hiorths død i 1902. Men om det tilsynelatende sto dårlig til med Caroline Hiorth Parmann, var det likevel en del verdier i hennes dødsbo:
Malerhaugen ble deretter lagt ut for salg. Det tok hele 5 år fra Caroline døde til salget av gården var klart. Nye eiere av MalerhaugenI 1920 kjøpte vognmann Jørgen Kristiansen (bildet til venstre) Malerhaugen gård. Riktignok det som var igjen av gården: Fengselet, Lensmannsgården og tunet mellom. Bildene under viser Jørgen
Kristiansen som ung til venstre og Jørgen og Ovidia Kristiansen,
siste halvdel av 1940-tallet.
Den nye bebyggelsenLensmann Hiorth testamenterte bort sin eiendom til et fond som skulle bidra til at vanskeligstilt ungdom skulle få seg en håndverksutdanning. Statutter For Lensmand H.J. Hiorth og hustru Maren Helene f. Woxen's stiftelse. § 1. Stiftelsen er opprettet av direktør
F. Hiorth ved gavebrev til Aker kommune av 19. april 1918 og skjøte
tinglyst 18. november 1918 på gnr. 130 bnr. 22 av Malerhaugen
i Østre Aker, med areal 23 450,5 kvadratmeter. Allerede i 1910 var det lagt planer for hvordan Fredrik Hiorth kunne tenke seg at hans foreldres eiendom skulle se ut etter utbygging. Han engasjerte arkitektfirmaet Morgenstierne og Eide til å planlegge boligbygging på Malerhaugen. Det fantes ikke så mange hjelpemidler i 1910, selv ikke for en utdannet ingeniør. Av et brev fra Fredrik Hiorth til sin svoger kan en lese i 1909: Hr. Grosserer Andreas R. Lind! Her 22 Octbr 1909 Kjære svoger! Herved returneres den oversendte lov af 3/5 1871 med meddelelse om, at jeg var ved Grønvoldfabrikken ilørdags og skrittede op afstanden fra "Pynten" til den nye fabrik. Afstanden var vel 100 meter altså 50% mer end de i lovens § 21 bestemte 100 alen. Din hengivne F. Hiorth Fondet som ble opprettet i Lensmann Hiorth og hustrus navn ble finansiert ved salg av 23 mål tomt som ble utparsellert og solgt i løpet av årene frem til ca. 1950. Bebyggelsen på Malerhaugen startet ved dannelsen av Malerhaugen byggeselskap i 1923. Det første huset som ble bygget var Mønsterhuset, Lensmann Hiorths allé 13: Mønsterhuset (bildet til venstre) har høye vinduer og franske balkongdører og skulle danne mønster for resten av bebyggelsen. Det ble med tre enklere kopier av Mønsterhuset. De resterende 8 ble oppført i tre. Mønsterhuset er i dag ikke medlem av byggeselskapet.
I 1910 engasjerte Fredrik Hiorth arkitektene Morgenstierne
og Eide til å lage en struktur over den nye bebyggelsen på
Malerhaugen (bildet under).
De som laget skiltene tok det ikke så nøye med å skrive korrekt navnet til Lena Hiorth (bildet under).
Øvre Malerhaugen da byggeselskapet feiret 10 år i 1933 (bildet under).
De nye boligene i Malerhaugen Byggeselskap ble betegnet som romslige og moderne ved at de alle hadde innlagt bad og toalett. Det var ikke en selvfølge den gang. Sekretæren i velforeningens Dameforening, fru Unni Geelmuyden, fortalte om en utstilling i Østkanthuset i mai 1948, kalt Vassåkutstillingen: "Anbefaler at medlemmene så
utstillingen, og at vi alle selv om vi hadde både vann og kloak
selv, alltid i tanker og tale og gjerning stillet oss solidarisk med
kvinner i husmoryrket som arbeidet under så tunge og vanskelige
forhold." Bildet til ventre viser Lensmann Hiorths álle i 1955, sett fra Strømsveien. Lengst bak sees Lena Hiorths plass.
I leilighetene på to rom og kjøkken bodde det gjerne store familier med både fire og seks barn i hver. Da var de store hagene til god hjelp på plassen om sommeren, da flyttet familiene gjerne ut, som her i Lensmann Hiorths allé 20:
Det må ha vært og er et godt bomiljø i byggeselskapet. Begrunnelsen for en slik uttalelse er at mange av beboerne har bodd der i flere generasjoner. Folk har overtatt sine foreldres eller besteforeldres leiligheter. Etter dagens standard, synes nok mange at leilighetene blir for små når en har barn. En kan derfor observere en nybygging i husene, ved at mange som bor i andre etasje innreder loftet over til boligareal, mens de som bor i første etasje, innreder kjelleren. Dermed nesten fordobles boligarealet. Det er vedtatt strenge regler for denne utvidelsen. Blant annet hvilke typer og størrelse på vinduer som kan settes inn. Bildet til venstre viser at hagene kom til god nytte under krigen også. Da ble de gjort om til små gårdsbruk for å sikre matauk: som her i Lensmanns Hiorths allé 11, der Edith Nyhus passer på grisen Truls.
Malerhaugen i dagI dag finner vi ikke griser i hagene, men vi finner mange andre husdyr, som disse to brødrene og gode vennene, Sibelius og Tigergutt i Malerhaugveien 11 (bildet vil venstre). I avisenes boligannonser kan en lese om "Idylliske Malerhaugen" eller om "Oslos ukjente oase". Kjennetegnet for Malerhaugen må være det frodige og grønne. Midt inne mellom store veisystemer, kontorblokkene på Helsfyr og bilbyen Ensjø, dukker denne grønne oasen opp.
2,5 kilometer er avstanden til Stortorget i storbyen Oslo. Bildene under viser idyll fra Malerhaugen i dag, tilsynelatende langt fra storbyen Oslo(bildene under): helholdsvis oasen i Lensmann Hiorths allé 20 og Lensmann Hiorths allé 21.
Utbyggingen av Malerhaugen byggeselskap betydde at det ville bli behov for egen matvareforretning. I Lensmann Hiorths allé 12 ble det derfor bygget kolonial (bilde av kolonialens annonse til ventre). Nå inneholder Lensmann Hiorths allé 12 boliger og bildet under viser hvordan den tidligere kolonialen ser ut i dag.
Forvirrende adresser på tidligere MalerhaugenHvis du leter i gamle arkiver kan du få problemer med å finne ut hvor du egentlig bor. Da Aker og Oslo kommuner ble slått sammen i 1948 het Lensmann Hiorths allé Vei 528. Malerhaugveien het Vei 526. Etter kommunesammenslåingen ble så halve Lensmann Hiorths allé hetende Lensmann Hiorths allé, mens andre halve, tilhørende byggeselskapet hetende kort og godt Malerhaugen. Dagens Malerhaugvei ble døpt for Ensjøveien. Så ble Ensjøveien bygget tidlig femti-tall og Malerhaugveien ble navnet på den gamle Ensjøveien. Nummereringen skapte store problem, da de som hadde adresse
Lensmann Hiorths allé, hadde nummer fra 1-12. De som da bodde
på øvre, med adresse Malerhaugen hadde også numre
fra 1-11. Samme gate der begge halvparter hadde samme numre.
Noen fakta om Malerhaugen byggeselskapMalerhaugen byggeselskap består i dag av 11 hus. Tidligere var Mønsterhuset en del av selskapet, men er blitt skilt ut. Det vil si at det er 44 leiligheter totalt. Alle 11 husene består av 4 firemannsboliger, hver leilighet på ca. 45 og 55 kvadratmeter. Noen av husene ser du på bildene til venstre og under. I de senere årene har det blitt utvidelse av leilighetene da 2. etasje har bygget ut loftet og 1. etasje har bygget ut kjelleren. Det betyr at det er lettere for barnefamilier fortsatt å kunne bo på Malerhaugen.
Utbyggingen ble godkjent av bygningsrådet i Aker kommune den 9. juni 1922. Det var arkitekt Kristian Rivertz som hadde tegnet husene. Byggingen startet høsten 1922 og de første husene sto ferdig i 1923 og ble da overtatt av Malerhaugen Byggeselskap.
Gode støtter for Malerhaugen velMalerhaugen byggeselskap har alltid vært gode støttespillere
for velforeningen. Nesten 50% av husstandene er medlemmer, mens det
totalt sett for hele området Ensjø, Grønvoll og
Malerhaugen er en oppslutning på knappe 10%. Malerhaugen vel gratulerer Malerhaugen byggeselskap 80-års jubileet!
Malerhaugen vel sin logoLogo til Malerhaugen vel ble laget av beboer i byggeselskapet, Bjørg Larsen. Hun bodde i Lensmann Hiorths allé 14, var kunstner og engasjert i lokalmiljøet. Hun bodde i mange år i USA og var der spesielt kjent for å tegne julekort, mange med norske vintermotiver. I perioder bodde hun også også ved Middelhavet og malte mange malerier med motiver derfra. Hun var en dyktig portrettmaler og malte kongefamilien, hele tre portretter henger i dag på Skaugum og Slottet. I vårt område kan en se hennes malerier på Ensjøtunet, i flere oppganger i byggeselskapet og i Velhuset. Vi kommer i ny bydel fra 1. januar 2004
|
[Hjem]
[Lenker] [Styre]
[Nyheter] [Kontaktside]
[Annonsetorg]
[Historikk] [Veilag] [Malerhaugposten] [English] |
Copyright © 2002 Malerhaugen vel
Alt innhold på malerhaugen.com er beskyttet i henhold til Lov
om opphavsrett
Sidene er utviklet av TaurusDesign i Oslo - webdesigneren i ditt nærmiljø, telefon 92 08 20 31 |