Beboerne rundt Chricotomta protesterer!
Vi har skrevet mye om Chricotomta, Ensjøveien 34,
i den senere tiden. Beboerne rundt denne tomta har samlet seg og gitt
denne uttalelsen til arkitekten:
ENSJØVEIEN 34, GNR 133 BNR 31. VARSEL
OM IGANGSATT REGULERINGSARBEID
Utnyttelse
Planene legger opp til en svært høy utnyttelse.
I Planprogrammet for Ensjøbyen er det skissert en utnyttelsesgrad
på 120-150% for Ensjøveien 34. Utbygger legger her opp
til en utnyttelse på 9250 m2 på en tomt på 4529 m2,
en utnyttelse på over 200%. Skal en utbygging være akseptabel
må planene reduseres med minst 75%. Dette betyr primært
at høyden mot den eksisterende bebyggelse på Malerhaugen
må reduseres til maksimalt tre etasjer mot Langengen, Malerhaugveien
og Malerhaugen gård.
Omregulering
Ensjøveien 34 er i sin helhet regulert til bolig.
Det har i over 10 år vært ulovlig drevet bilbutikk og verksted
på denne boligtomta. Vi krever at denne virksomheten opphører
straks og at tomta ryddes.
Vi aksepterer ikke at deler av Ensjøveien 34 omreguleres
til næringsformål. Tomta ligger midt i et etablert boligområde.
Nyetablering av næringsformål er i strid med Planprogrammet
for Ensjøbyen.
Strøkstilpasning
Oslo kommune har i den senere tiden blitt oppmerksom på
betydningen av å tilpasse nybygg til eksisterende bebyggelse.
På tre kanter av Ensjøveien 34 er det oppført toetasjes
trebygninger med skråtak. Malerhaugen gård med tilhørende
Fengselet utgjør den ene siden. Planforslaget avviker i så
stor grad fra den eksisterende bebyggelse at prosjektet vil forringe
Malerhaugens arkitektoniske kvaliteter. Byantikvaren har i brev til
utbygger presisert at Malerhaugen gård skal være godt synlig
og fremheves som verdifull, både historisk og arkitektonisk. Planforslagets
utforming, omfang og høyde vil skille boligene på Malerhaugen
fra Malerhaugen gård.
Plan- og bygningslovens anbefalinger om estetikk
Plan- og bygningsloven ble endret i 1995 med klare signaler
om at estetiske hensyn skal vektlegges mer i fremtiden. Dette er i tråd
med Oslo kommunes småhusplan og direktiver om strøkstilpasning.
Malerhaugen som sted er i dag svært preget av småhusbebyggelse,
som har fått en naturlig grense syd-vest for Ensjøveien
(Gladengen). Planforslaget legger opp til en svært høy
utnyttelse og en arkitektur som langt fra er tilpasset den eksisterende
bygningsmasse. Vi krever at bygningsmassen tilpasses det eksisterende
bygningsmiljø på Malerhaugen. Vi anbefaler arkitekten å
studere løsninger for eksempel i Kampen Hageby.
Leilighetsfordeling
Ensjøområdet preges i dag av mangel på
familieleiligheter. Det er bred politisk enighet i bydel Gamle Oslo
om at det i den fremtidige Ensjøbyen skal leilighetene fordeles
på følgende måte:
- Minimum 70 % av leilighetene skal være 3-roms eller større
- Av disse skal minst 30 % være 4-roms eller større
- Det skal maks være 30 % 2-roms leiligheter
- Det skal ikke være 1-roms leiligheter
I planforslaget er det lagt opp til 30% ett-romsleiligheter,
40% to-roms og 30% treroms. Vi krever at bydelens føringer om
leilighetsfordeling følges.
Arkitektens faktagrunnlag
Det er flere faktiske feil i arkitektens fremstilling:
Eiendommen Ensjøveien 34 ligger ikke så langt
under terreng som det blir påstått i saksfremstillingen.
Mot eksisterende boliger er tomta i hovedsak 1 meter under terrenget
rundt, 3 meter mot Malerhaugen gård.
Byantikvaren har uttalt at det er svært viktig
at den nye bebyggelsen i Ensjøveien 34 får en plassering,
et volum og en utforming som tar hensyn til de kulturhistoriske verdiene
som knyttes til naboeiendommen. Arkitekten begrunner sin utforming
av planforslaget med at hovedpoenget er å ha en sentral
åpning mot bevaringsområdet. Byantikvaren sier ikke
at han er positiv til utformingen.
Kulturhistoriske verdier: arkitekten har helt oversett
det faktum at det midt gjennom tomta går en bekk i rør.
Det er bred politisk enighet i Oslo at slike bekke- og elvefar skal
hvis mulig åpnes og bevares. Denne bekken har en spesiell verdi
da den har gitt navn til Malerhaugen (Møllehaugen).
Konklusjon
Som beboere på Malerhaugen er vi positive til at
det er satt i gang utvikling av eiendommen til boligformål, men
vi krever at det tas arkitektoniske hensyn til den eksisterende bebyggelsen.
Vi aksepterer ikke forslaget som det er presentert. Vi aksepterer heller
ikke at boligtomter omreguleres til næringsformål.
(21.05.2005)
Tilbake til nyheter...
|