Malerhaugen Vel sin logo

 

 

 

 

Kommer navnet Malerhaugen av malurt?

hjem

nyheter

kontakt

prosjekter

malerhaugposten

historikk

økonomi

styre

lenker

Read about Malerhaugen in english

Tog etter tog på Malerhaugen

Hvis du var hjemme søndag 11. juni om formiddagen la du sikkert merke til musikkorps etter musikkorps toget gjennom Malerhaugveien til Ensjøtunet. Det var musikkstevne på Kampen skole som hadde lagt inn i programmet en marsj med musikk fra Kampen til Ensjøtunet. 10 korps kunne høres spille på denne søndag formiddag.

Var du hjemme mandag. 12. juni kunne du observere et tog av folk som gikk gjennom Fyrstikkalleen, ned Flatengen til Malerhaugen gård og deretter Malerhaugveien til Ensjø gård. Over 150 mennesker deltok i Vålerenga historielags årlige vandring. Som i år gikk i vårt område. Dette fordi veldig mange beboere på Vålerenga en gang i tiden hadde nær tilknytning til fyrstikkfabrikken og teglverket på Ensjø. Malerhaugen grenser jo også til Vålerenga ved Gjøvikbanen, så en må jo kunne kalle hverandre for nære naboer.

Her er programmet som Malerhaugen vel hadde ansvar for i vandringen som gikk fra Grønvoll gård til Kafe Eno i Strømsveien 1.

Fyrstikkalleen

står nå i Fyrstikkalleen eller Fladengen som den het på 1800-tallet, et navn vi har hentet frem til en gangvei vi skal gå etterpå.

Fladengen ble kjøpt av Nitedal ca 1875 for å sikre adkomsten til fyrstikkfabrikken. Innerst i nr 21 ser vi de gjenværende fabrikklokalene fra 1906. Disse er fredet og skal nå ombygges til skole.

Ellers ser vi på rekke og rad kontrastene ved fyrstikkfabikken, nemlig hvordan funksjonærene bodde.

Direktørboligen fra ca. 1915, tegnet av arkitekt Magnus Poulssen, en av arkitektene som tegnet Rådhuset og Lille Tøyen Hageby.

De gule funksjonærboligene ble bygget rundt 1920 og tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide. Den siste gule var administrasjonsbygningen, fra siste del av 1800-tallet, arkitekt Hans Backer Fürst, en sentral arkitekt i gjenoppbyggingen av min hjemby Ålesund i 1904. Ser vi Pynten?

Teknisk museum flyttet i 1986

Malerhaugen gård

Vi står nå på tunet til Malerhaugen gård. Vi ser sveitservillaen med navn Lensmannsgården og Fengselet, trebygningen.

Lensmann Hiorths utnevnt til lensmann i Østre Aker i 1850 og bygget lensmannsgården og fengselet som vi ser rundt oss. Fengselet hadde 11 celler og 1 celle for vanskelige fanger. Det fortelles at laksemorderne Priess og Simonsen skulle halshugges på Etterstad i 1864, ventet de her før de ble kjørt over til retterstedet.

Fengselet ble lagt ned i 1879 etter Oslos byutvidelse. Hiorth fikk da bevilget av Stortinget en kompensasjon fordi han mistet sitt største kundegrunnlag.

I arken som vises fra syd, Ensjøveien, kaltes Thingsalen. Dette fordi Aker kommune holdt sine sommerting der, av og til også rettsaker ble holdt der. Sommerting og vinterting var en juridisk ordning der alle rettsaker og dommer ble gjennomgått.

Hans Jensenius Hiorth døde i 1902, men hans to barn bodde på gården til den siste døde i 1914. Da ble den lagt ut til salg og Vognmann Jørgen Kristiansen kjøpte gården og drev sitt fraktfirma. Kristiansen og hans kone Ovidia bodde først i Etterstadgata 24 der hun var vokst opp. Da de drev et fraktfirma som krevde mye plass flyttet de til Nordstrand rundt 1910. Ovidia trivdes dårlig der oppe og da Malerhaugen gård ble til salgs fikk hun flyttet tilbake til de traktene hun trivdes best i.

Kristiansens familie bodde på gården til 2002 da den siste døde og gården ble solgt til en boligutbygger.

Det planlegges nå 39 leiligheter, 12 av dem i de gamle bygningene, noen i murgården og resten i to nybygg.

Da skal vi følge Malerhaugveien til Ensjø gård. Legg merke til på veien til venstre Schibbyegården.

Ensjø gård

Vi står nå på tunet til Ensjø gård, nå Ensjøtunet, drevet av Frelsesarmeen. Danske Lauritz Benedictus Schibbye kjøpte gården i 1855, da var den utskilt fra Valle. Flere navn: Einarshaug fra gammelt av, Langengen på 1700-tallet og Ensjø da den ble selvstendig gårdsbruk rundt 1825.

Schibbye startet Ensjø teglverk, selve verket lå rundt der Ensjø T er i dag. En kan se utgravingene etter leire i formasjonene på Ensjø. Etter istiden gikk fjorden hit opp. Hovinbekken og Lillebergbekken førte med seg slam og leire, dette ferskvannet ble blandet med saltvann, noe som gir en god kvikkleire til å lage teglstein av. Her på ensjø inneholdt leiren mye jern, som betyr at mursteinen blir rød når den blir brent. Kalkholdig leire gir en lys stein.

Schibbye kjøpte Mjøndalen kalkverk i 1885 slik at han kunne blande kalk i leiren og få en lysere, gul stein.Nasjonaltheatret og Stortinget er bygget av stein fra Ensjø.

På slutten av 1870 - tallet var det mye uro blant arbeiderne på teglverkene rundt omkring. Det var stor konkurranse og eierne gjorde det de kunne for å holde kostnadene nede, blant annet ved å nekte lønnsforhøyelse.

Schibbye var formann for teglverkseierne og nektet arbeiderne mer lønn. Som Schibbye sa den gang: Produksjonskostnadene var så høye at han hovedsakelig drev teglverket av hensyn til sine arbeidere.

19. mai 1880 stormet arbeiderne inn på gården i sinne. De raserte det de kom over, og brøt seg inn i huset og jagde familien på flukt opp i andre etasje. Schibbyes sønn Hjalmar hadde fått tak i et gevær og holdt arbeiderne på avstand.

Nystuen påbegynt ca 1891 og ferdig ca 1906.

Hjalmar Schibbye døde i 1914, senere på året brant gården ned. Teglverket ble solgt til blant annet Levahn motor. Huset ble bygget opp igjen på murene rundt 1915 og det ble drevet Østre Aker barnehjem der. Schibbye hadde vært en av velgjørerne for barnehjemmet. I 1931 arvet frelsesarmeen bygningene og startet aldershjemmet kveldsol.

(14.06.2006)

Tilbake til nyheter...

 

Til toppen
Toppen

 

 

Nedsidene er sjekker i Lynx nettleser

Sidene er utviklet av TaurusDesign i Oslo - webdesigneren i ditt nærmiljø,
telefon 92 08 20 31

Kildekodene er feilfrie i h.h.t.  World Wide Consortium