Tog etter tog på Malerhaugen
Hvis du var hjemme søndag 11. juni om formiddagen
la du sikkert merke til musikkorps etter musikkorps toget gjennom Malerhaugveien
til Ensjøtunet. Det var musikkstevne på Kampen skole som
hadde lagt inn i programmet en marsj med musikk fra Kampen til Ensjøtunet.
10 korps kunne høres spille på denne søndag formiddag.
Var du hjemme mandag. 12. juni kunne du observere et tog
av folk som gikk gjennom Fyrstikkalleen, ned Flatengen til Malerhaugen
gård og deretter Malerhaugveien til Ensjø gård. Over
150 mennesker deltok i Vålerenga historielags årlige vandring.
Som i år gikk i vårt område. Dette fordi veldig mange
beboere på Vålerenga en gang i tiden hadde nær tilknytning
til fyrstikkfabrikken og teglverket på Ensjø. Malerhaugen
grenser jo også til Vålerenga ved Gjøvikbanen, så
en må jo kunne kalle hverandre for nære naboer.
Her er programmet som Malerhaugen vel hadde ansvar for
i vandringen som gikk fra Grønvoll gård til Kafe Eno i
Strømsveien 1.
Fyrstikkalleen
står nå i Fyrstikkalleen eller Fladengen som
den het på 1800-tallet, et navn vi har hentet frem til en gangvei
vi skal gå etterpå.
Fladengen ble kjøpt av Nitedal ca 1875 for å
sikre adkomsten til fyrstikkfabrikken. Innerst i nr 21 ser vi de gjenværende
fabrikklokalene fra 1906. Disse er fredet og skal nå ombygges
til skole.
Ellers ser vi på rekke og rad kontrastene ved fyrstikkfabikken,
nemlig hvordan funksjonærene bodde.
Direktørboligen fra ca. 1915, tegnet av arkitekt
Magnus Poulssen, en av arkitektene som tegnet Rådhuset og Lille
Tøyen Hageby.
De gule funksjonærboligene ble bygget rundt 1920
og tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide. Den siste gule var administrasjonsbygningen,
fra siste del av 1800-tallet, arkitekt Hans Backer Fürst, en sentral
arkitekt i gjenoppbyggingen av min hjemby Ålesund i 1904. Ser
vi Pynten?
Teknisk museum flyttet i 1986
Malerhaugen gård
Vi står nå på tunet til Malerhaugen
gård. Vi ser sveitservillaen med navn Lensmannsgården og
Fengselet, trebygningen.
Lensmann Hiorths utnevnt til lensmann i Østre Aker
i 1850 og bygget lensmannsgården og fengselet som vi ser rundt
oss. Fengselet hadde 11 celler og 1 celle for vanskelige fanger. Det
fortelles at laksemorderne Priess og Simonsen skulle halshugges på
Etterstad i 1864, ventet de her før de ble kjørt over
til retterstedet.
Fengselet ble lagt ned i 1879 etter Oslos byutvidelse.
Hiorth fikk da bevilget av Stortinget en kompensasjon fordi han mistet
sitt største kundegrunnlag.
I arken som vises fra syd, Ensjøveien, kaltes Thingsalen.
Dette fordi Aker kommune holdt sine sommerting der, av og til også
rettsaker ble holdt der. Sommerting og vinterting var en juridisk ordning
der alle rettsaker og dommer ble gjennomgått.
Hans Jensenius Hiorth døde i 1902, men hans to
barn bodde på gården til den siste døde i 1914. Da
ble den lagt ut til salg og Vognmann Jørgen Kristiansen kjøpte
gården og drev sitt fraktfirma. Kristiansen og hans kone Ovidia
bodde først i Etterstadgata 24 der hun var vokst opp. Da de drev
et fraktfirma som krevde mye plass flyttet de til Nordstrand rundt 1910.
Ovidia trivdes dårlig der oppe og da Malerhaugen gård ble
til salgs fikk hun flyttet tilbake til de traktene hun trivdes best
i.
Kristiansens familie bodde på gården til 2002
da den siste døde og gården ble solgt til en boligutbygger.
Det planlegges nå 39 leiligheter, 12 av dem i de
gamle bygningene, noen i murgården og resten i to nybygg.
Da skal vi følge Malerhaugveien til Ensjø
gård. Legg merke til på veien til venstre Schibbyegården.
Ensjø gård
Vi står nå på tunet til Ensjø
gård, nå Ensjøtunet, drevet av Frelsesarmeen. Danske
Lauritz Benedictus Schibbye kjøpte gården i 1855, da var
den utskilt fra Valle. Flere navn: Einarshaug fra gammelt av, Langengen
på 1700-tallet og Ensjø da den ble selvstendig gårdsbruk
rundt 1825.
Schibbye startet Ensjø teglverk, selve verket lå
rundt der Ensjø T er i dag. En kan se utgravingene etter leire
i formasjonene på Ensjø. Etter istiden gikk fjorden hit
opp. Hovinbekken og Lillebergbekken førte med seg slam og leire,
dette ferskvannet ble blandet med saltvann, noe som gir en god kvikkleire
til å lage teglstein av. Her på ensjø inneholdt leiren
mye jern, som betyr at mursteinen blir rød når den blir
brent. Kalkholdig leire gir en lys stein.
Schibbye kjøpte Mjøndalen kalkverk i 1885
slik at han kunne blande kalk i leiren og få en lysere, gul stein.Nasjonaltheatret
og Stortinget er bygget av stein fra Ensjø.
På slutten av 1870 - tallet var det mye uro blant
arbeiderne på teglverkene rundt omkring. Det var stor konkurranse
og eierne gjorde det de kunne for å holde kostnadene nede, blant
annet ved å nekte lønnsforhøyelse.
Schibbye var formann for teglverkseierne og nektet arbeiderne
mer lønn. Som Schibbye sa den gang: Produksjonskostnadene var
så høye at han hovedsakelig drev teglverket av hensyn til
sine arbeidere.
19. mai 1880 stormet arbeiderne inn på gården
i sinne. De raserte det de kom over, og brøt seg inn i huset
og jagde familien på flukt opp i andre etasje. Schibbyes sønn
Hjalmar hadde fått tak i et gevær og holdt arbeiderne på
avstand.
Nystuen påbegynt ca 1891 og ferdig ca 1906.
Hjalmar Schibbye døde i 1914, senere på året
brant gården ned. Teglverket ble solgt til blant annet Levahn
motor. Huset ble bygget opp igjen på murene rundt 1915 og det
ble drevet Østre Aker barnehjem der. Schibbye hadde vært
en av velgjørerne for barnehjemmet. I 1931 arvet frelsesarmeen
bygningene og startet aldershjemmet kveldsol.
(14.06.2006)
Tilbake til nyheter...
|
