Vinterfugler på Malerhaugen

Geir Johansen, Malerhaugveien 3.

Nede i Malerhaugveien mater vi småfuglene hele vinteren. I epletreet henger vi meiseboller, kongler med ister, foringsautomater med nøtter og solsikkefrø. Det er ikke få kilo med fuglefor som fortæres i løpet av en vinter.

Det har blitt en kjær hobby å studere de ulike fuglene. I begynnelsen syntes vi at alle så ut som spurver, men etter hvert som vi begynte å studere dem nærmere, har vi oppdaget at det er en stor og sammensatt gruppe med småfugler som besøker foringsplassen i hagen vår.

Kjøttmeis, Blåmeis og Svartmeis

Vi har observert flere ulike meisearter. De vanligste er kjøttmeisen (første bilde ovenfra)) og den lille, dristige blåmeisen (andre bilde ovenfra). De fyker rundt foringsplassen, spiser nøtter, meiseboller og tar et og annet solsikkefrø. Vi har observert både stjertmeis, svartmeis (tredje bilde ovenfra) og toppmeis også i vinter. De er like livlige som sine slektninger kjøtt- og blåmeisene. Meisenes sang er en lise å høre på nå midtvinters. Det minner oss om at våre ikke er så langt unna.

Grønnfink

Grønnfinkene er tallrike i hagen vår. De er lette å kjenne med sin vakre grønn-gule fjærdrakt. De elsker solsikkefrø og det er ofte slåsskamp på foringsautomaten når grønnfinkene er på besøk. De små meisene holder seg klokelig på avstand. De forsyner seg med de frøene som detter ned på bakken under foringsautomaten. Grønnfinkene kommer i relativt store flokker, 10 til 20 fugler om gangen. De svever over huset vårt og lander først i et høyt bjerketre over gaten og så studerer de foringsplassen nøye som om de sjekker at det er trygt å lande. De sender ofte en fortropp på et par, tre fugler før hele flokken inntar hagen.

Stilits

En litt sjeldnere gjest er stillitsen. Det er en vakker liten fugl som i form ligner mye på grønnfinken, men ikke i farge. Stillitsen har et vakkert og lysende rødt ansiktsparti, gule og sorte fjær på vingespissene og brungrått bryst. Stillitsen virker som den har autoritet blant småfuglene, for det er ingen av de andre artene som forstyrrer dem når de besøker foringsplassen. De får være i fred og spiser til de er mette. Og så forsvinner de.

Dompap

I vinter har vi hatt besøk av dompap for første gang. Hannens lysende tomatrøde bryst lyser liksom opp i hagen. Hunnen ligner på hannen, men hennes bryst er ikke rødt men brungrått. De er forholdsvis store fugler, i hvert fall i forhold til meisene. Dompapene kommer i par og er veldig skye. Det skal ingenting til før de flyr sin vei. De er veldig glade i nøtter og solsikkefrø.

Gråspurven er tallrik på foringsplassen og det er høylytt fuglekvitter i hagen når de er på besøk. Spurvene er altetende, de forsyner seg av alle retter!

Svarttrost

Svarttrosten er en trofast gjest. Den sitter som regel på bakken og spiser både nøtter og solsikkefrø. Aller best synes den det er med bær, men det er det jo lite av nå midtvinters. "Vår" svarttrost får noen ganger besøk av en artsfrende. Den blir øyeblikkelig jaget av gårde. Det virker som den vil ha området og maten for seg selv. Vi har også observert en overvintrende gråtrost på foringsplassen.

Fiender

Det er først og fremst katten vår, Teodor og naboens katt, Silke, som utgjør fare for småfuglene. Vi prøver å gjøre fuglejakten så vanskelig som mulig for kattene ved å la være å bruke fuglebrett og heller bruke foringsautomater som vi har kjøpt i dyrebutikker og på SMART. Teodor har fanget en grønnfink i vinter, og det er jo litt trist, men det er katters natur.

En annen fiende som er en mer effektiv småfuglejeger er hauken (bildet under til venstre). Siste uke hadde vi besøk av en spurvehaukhunn. Hun satt lenge i epletreet over foringsautomaten og plukket seg i fjærdrakten. Og hun var litt av et syn der hun satt. Så lenge vi observerte henne, fikk hun ikke fanget noen småfugler, til tross for at blåmeisene kom faretruende nær henne et par ganger.

Skjæra (bilde nederst) er vel ikke direkte en fiende av småfuglene, men den er fæl til å stjele meiseboller hvis de ikke henges opp slik at hun ikke får fatt i dem. Den samme regelen som for å hindre katten i å få tatt småfuglene gjelder for skjæra: Meiseboller og annet for henges på så tynne grener som mulig, slik at katter og skjærer ikke tør å sette seg på dem. Og meisebollene bør være av den store sorten, de er tunge og vanskelige å ta. Dersom vi bruker små meiseboller, henger vi dem sammen tre og tre i en hyssing for å få tyngde på dem.

(12.02.2006)

Tilbake til nyheter...

Toppen

Sidene er utviklet av TaurusDesign i Oslo - webdesigneren i ditt nærmiljø,
telefon 92 08 20 31