Vinterfugler på Malerhaugen
Geir Johansen, Malerhaugveien 3.
Nede i Malerhaugveien mater vi småfuglene hele vinteren.
I epletreet henger vi meiseboller, kongler med ister, foringsautomater
med nøtter og solsikkefrø. Det er ikke få kilo med
fuglefor som fortæres i løpet av en vinter.
Det har blitt en kjær hobby å studere de ulike
fuglene. I begynnelsen syntes vi at alle så ut som spurver, men
etter hvert som vi begynte å studere dem nærmere, har vi
oppdaget at det er en stor og sammensatt gruppe med småfugler
som besøker foringsplassen i hagen vår.
Kjøttmeis, Blåmeis og Svartmeis
Vi
har observert flere ulike meisearter. De vanligste er kjøttmeisen
(første bilde ovenfra)) og den lille, dristige blåmeisen
(andre bilde ovenfra). De fyker rundt foringsplassen, spiser nøtter,
meiseboller og tar et og annet solsikkefrø. Vi har observert
både stjertmeis, svartmeis (tredje bilde ovenfra) og toppmeis
også i vinter. De er like livlige som sine slektninger kjøtt-
og blåmeisene. Meisenes sang er en lise å høre på
nå midtvinters. Det minner oss om at våre ikke er så
langt unna.
Grønnfink
Grønnfinkene
er tallrike i hagen vår. De er lette å kjenne med sin vakre
grønn-gule fjærdrakt. De elsker solsikkefrø og det
er ofte slåsskamp på foringsautomaten når grønnfinkene
er på besøk. De små meisene holder seg klokelig på
avstand. De forsyner seg med de frøene som detter ned på
bakken under foringsautomaten. Grønnfinkene kommer i relativt
store flokker, 10 til 20 fugler om gangen. De svever over huset vårt
og lander først i et høyt bjerketre over gaten og så
studerer de foringsplassen nøye som om de sjekker at det er trygt
å lande. De sender ofte en fortropp på et par, tre fugler
før hele flokken inntar hagen.
Stilits
En
litt sjeldnere gjest er stillitsen. Det er en vakker liten fugl som
i form ligner mye på grønnfinken, men ikke i farge. Stillitsen
har et vakkert og lysende rødt ansiktsparti, gule og sorte fjær
på vingespissene og brungrått bryst. Stillitsen virker som
den har autoritet blant småfuglene, for det er ingen av de andre
artene som forstyrrer dem når de besøker foringsplassen.
De får være i fred og spiser til de er mette. Og så
forsvinner de.
Dompap
I
vinter har vi hatt besøk av dompap for første gang. Hannens
lysende tomatrøde bryst lyser liksom opp i hagen. Hunnen ligner
på hannen, men hennes bryst er ikke rødt men brungrått.
De er forholdsvis store fugler, i hvert fall i forhold til meisene.
Dompapene kommer i par og er veldig skye. Det skal ingenting til før
de flyr sin vei. De er veldig glade i nøtter og solsikkefrø.
Gråspurven er tallrik på foringsplassen og
det er høylytt fuglekvitter i hagen når de er på
besøk. Spurvene er altetende, de forsyner seg av alle retter!
Svarttrost
Svarttrosten
er en trofast gjest. Den sitter som regel på bakken og spiser
både nøtter og solsikkefrø. Aller best synes den
det er med bær, men det er det jo lite av nå midtvinters.
"Vår" svarttrost får noen ganger besøk
av en artsfrende. Den blir øyeblikkelig jaget av gårde.
Det virker som den vil ha området og maten for seg selv. Vi har
også observert en overvintrende gråtrost på foringsplassen.
Fiender
Det
er først og fremst katten vår, Teodor og naboens katt,
Silke, som utgjør fare for småfuglene. Vi prøver
å gjøre fuglejakten så vanskelig som mulig for kattene
ved å la være å bruke fuglebrett og heller bruke foringsautomater
som vi har kjøpt i dyrebutikker og på SMART. Teodor har
fanget en grønnfink i vinter, og det er jo litt trist, men det
er katters natur.
En annen fiende som er en mer effektiv småfuglejeger
er hauken (bildet under til venstre). Siste uke hadde vi besøk
av en spurvehaukhunn. Hun satt lenge i epletreet over foringsautomaten
og plukket seg i fjærdrakten. Og hun var litt av et syn der hun
satt. Så lenge vi observerte henne, fikk hun ikke fanget noen
småfugler, til tross for at blåmeisene kom faretruende nær
henne et par ganger.
Skjæra
(bilde nederst) er vel ikke direkte en fiende av småfuglene, men
den er fæl til å stjele meiseboller hvis de ikke henges
opp slik at hun ikke får fatt i dem. Den samme regelen som for
å hindre katten i å få tatt småfuglene gjelder
for skjæra: Meiseboller og annet for henges på så
tynne grener som mulig, slik at katter og skjærer ikke tør
å sette seg på dem. Og meisebollene bør være
av den store sorten, de er tunge og vanskelige å ta. Dersom vi
bruker små meiseboller, henger vi dem sammen tre og tre i en hyssing
for å få tyngde på dem.
(12.02.2006)
Tilbake til nyheter...
|