Ensjøbyen i byutviklingskomiteén 3. mars 2004

Planleggingsprogrammet for Ensjøbyen ble behandlet i byutviklingskomiteen 3. mars 2004. Malerhaugen vel har fulgt med og holdt seg informert siden prosessen startet i 1999/2000. I den senere tiden har planene blitt mer konkrete og det er blitt et større og bredere engasjement omkring den store utbyggingen på Ensjø. Blant annet kunne en lese i Aftenposten Aften 4. mars at det er dannet en Interesseforening for et godt bomiljø på Ensjø. Malerhaugen vel har vært i kontakt med interesseforeningen og det planlegges et samarbeid for å fremme felles interesser. Saken som er behandlet i komiteen kan du lese mer om her:

Ensjø i byutviklingskomiteen 3. mars 2004

Planprogrammet for Ensjøbyen ble behandlet i byutviklingskomiteen 3. mars. Det betyr at vedtakene og innstillingene blir oversendt til bystyret og skal behandles der på et senere tidspunkt. Det er ikke de konkrete forslagene som ble behandlet, men et overordnet planprogram for hvordan en tenker Ensjøbyen skal bli seende ut.

Vi har klippet ut hovedpunktene fra behandlingen i komiteen. For å lese hele saken, kan du klikke deg inn her: http://www.sak.oslo.kommune.no/sru/.

Sak 71 Ensjøområdet, planleggingsprogram Byutviklingskomiteen

1. INNLEDNING

Byutviklingskomiteen vedtok i møte 05.11.2003 å nedsette en arbeidsgruppe for videre behandling av denne saken. Arbeidsgruppen har bestått av Rina Brunsell Harsvik (A) som leder av arbeidsgruppen, Ane Willumsen (V), Hermann Kopp (H), Akhtar Chaudhry (SV) og Øystein Sjøtveit (F).Arbeidsgruppen har hatt til sammen 5 møter. Det har vært avholdt en rekke deputasjoner (møter) med personer, organisasjoner. Arbeidsgruppen har også hatt egne møter med byråden og representanter fra fagetatene.

2. BAKGRUNN

2.1 Hensikten med programmet

Komiteen er enige med byrådet at det er riktig å bruke planleggingsprogram for utviklingen av Ensjøområdet. For å sikre at samfunnets interesser blir ivaretatt er det viktig for kommunen å gi klare føringer for utviklingen av området. På denne måten sikrer man en god sammenheng mellom bolig, næring, kultur og ikke minst grøntstruktur.

2.2 Beskrivelse av området

Komiteen mener det er et riktig grep som byrådet har lagt frem for utviklingen av Ensjøområdet. Det er naturlig å ha høyest utnyttelse ved et knutepunkt nærmest en kollektivstasjon som Ensjø T-banestasjon representerer. Komiteen er også enig i at det vil være naturlig å ha en noe mindre utnyttelse ved det såkalte kjernepunktet, samtidig som dette området også får en mer urban karakter.

Det er viktig å ta vare på de kvaliteter som ytterområdene representerer. Disse områdene har allerede i dag en god struktur det er viktig å utvikle varsomt.

Komiteen mener det er riktig å videreføre "den tette byen" på Ensjø, og særlig viktig er tyngdepunktet og kjerneområdet. Komiteen vil understreke viktigheten av at det da er bymessige strukturer som må vektlegges, slik at særlig tyngdepunktet ved T-baneområdet fungerer godt som et sentrumsområde som åpner seg mot de omkringliggende områdene, og at man får en naturlig overgang til de eksisterende boligområdene.

2.3 Utfordringer og muligheter

Vurdering av boligpotensiale

Komiteen vil spesielt fremheve at en åpning av Hovinbekken vil tilføre området gode kvaliteter. Komiteen mener også at Ensjøområdet bør være særdeles godt egnet for en blandet boligmasse, tilrettelagt for ulike livsfaser og boformer.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V mener det bør tas i bruk virkemidler for at en del av de rimelige utleieboligene bystyret har vedtatt, skal kunne realiseres her.

Komiteen vil understreke langsiktigheten i planleggingsprogrammet, og mener dette må legges til grunn når enkeltområder skal reguleres.

Parkering

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og F, understreker at det er et meget stort område som skal transformeres gjennom en langsiktig og forutsigbar trafikal planlegging overfor grunneiere, utbyggere, beboere og til en bærekraftig byutvikling generelt.

Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, mener Ensjø er et sentrumsnært område som egner seg for en lav parkeringsnorm. En streng norm for parkering vil redusere den trafikale belastningen og bedre miljøet for dette området og byen som helhet. Komiteen viser til dagens manglende parkeringsplasser i enkelte etablerte boområder. Dette problem vil komme til å bli ytterligere forsterket når noen av de kommende boligprosjektene skal realiseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H og F, mener at det ikke vil være riktig å legge samme norm til grunn for hele området. Parkeringsdekningen må vurderes i det enkelte tilfelle avhengig av forhold som leilighetsstørrelser, avstander, næringstyper etc.

Komiteens mindretall, medlemmene fra F, mener normen for den åpne byen må vektlegges for ikke å skape kaotiske forhold. Ensjø-området vil kunne bli et meget attraktivt boområde også for barnefamilier, men ved en restriktiv norm, vil disse kunne komme til å bli relativt fraværende. I tillegg er besøksparkering til dels umulig i enkelte områder. Disse medlemmer mener sogar normen for den åpne byen er satt for lavt og bør justeres opp.

Komiteen mener at det bør tilrettelegges og oppfordres til underjordisk parkering under eksisterende og kommende grøntarealer, frittstående så vel som mellom boligene.

Komiteens mindretall, medlemmene fra F, mener underjordisk parkering ikke bør knyttes til utregningen av BYA ved reguleringsplanen.

3. FYSISKE RAMMER - RETNINGSLINJER

3.1 Hovedgrep for en trinnvis og fleksibel utvikling

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, mener det er viktig at områder som naturlig utgjør en helhet, inngår i samme reguleringsplan.

Komiteens flertall, medlemmene fra A ,H, SV og V, er enige i at kommunen aktivt må ta i bruk utbyggingsavtaler og rekkefølgebestemmelser som viktige virkemidler i utviklingen av Ensjø. Dette er særlig nødvendig fordi størstedelen av utviklingen av Ensjø skal, slik det er nå er lagt opp, foregå i privat regi.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at kommunen i mye større grad skal stå for utviklingen av Ensjø. Dette innebærer bruk av for eksempel ekspropriasjon, bruk av økonomiske virkemidler for bygging av rimelige boliger, og ikke minst for selv å være en tung og viktig aktør i Ensjø-utviklingen.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, viser til at de i alternative budsjett har satt av økonomiske rammer til en slik aktivitet fra kommunens side.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, mener det er viktig at kommunen bruker sin tomt ved tyngdepunktet aktivt som en motor for utviklingen av Ensjø og for å etablere en god standard. Disse medlemmer mener det er viktig å starte etablering av torg for Ensjø så raskt som mulig å gi et signal på at kommunen ønsker å bidra i transformasjonen av Ensjø. Disse medlemmer mener at kommunen aktiv må finne aktører som kan skape liv og aktivitet rundt et torg så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til notat av 09.05.2003 fra byråden til finanskomiteen og byutviklingskomiteen hvor det henvises til kjøp av Lambertseter gård fra Oslo Sporveier. Disse medlemmer merker seg uklarheten vedrørende eierskapet til tomta på tyngdepunktet. Disse medlemmer forutsetter at byrådet løser denne uklarheten, og at bystyret og dets relevante komiteer blir orientert om saken.

3.2 Overordnet struktur

Komiteens flertall, medlemmene fra A og H, mener det er riktig å balansere utviklingen av Ensjø mellom boligutvikling og næringsutvikling. Disse medlemmer mener det er viktig å beholde Ensjøs identitet som bilby gjennom å legge til rette for det. Dette må imidlertid funderes på de krav som stilles til miljø, bedring av luftforurensing og støy.

3.3 Arealbruk

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, mener Ensjø må utvikles til et allsidig og godt bomiljø med variasjon i nærings- og servicetilbud. Disse medlemmer mener det er viktig at det skal bygges variert boligstruktur. Det er viktig at det bygges større leiligheter for å kunne gi et tilbud til for eksempel barnefamilier. Dette må knyttes sammen med en god grøntstruktur. Ensjø er et godt område for å bygge rimelige boliger, men dette må ses i sammenheng med boliger med høy standard for å sikre en variert befolkningssammensetning. Leilighetssammensetning må være variert slik at en kan få et bomiljø med mange mennesker i ulike livsfaser. Disse medlemmer mener det kan tillates et noe større innslag av små leiligheter i tyngdepunktet, imidlertid må også tyngdepunktet ha en variert leilighetssammensetning.

Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, mener det må være en hovedvekt på familieboliger på Ensjø, særlig i ytre deler. Dette vil medvirke til stabilitet, tilhørighet og lojalitet til bydelen.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, mener Ensjø er et område som egner seg for realisering av rimelige utleieboliger, og byrådet må aktivt legge til rette for at en del av disse leilighetene blir realisert tidlig i utbyggingen. Disse medlemmer vil peke på at det kan være fordelaktig at noen av disse boligene bygges i tyngdepunktet og mener byrådet må vurdere dette særskilt. Disse medlemmer ser det som nødvendig at bygningene i planområdet gis en variert utforming slik at området ikke blir for ensartet i sitt arkitektoniske uttrykk.

3.4 Utnyttelse og etasjetall

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V er enige med byrådet i forslag til utnyttelse og etasjetall. Disse medlemmer vil likevel understreke at det er viktig å utvikle området ved T-banestasjonen mot Kampen på en skånsom måte. Det er etter disse medlemmers mening riktig at høyden på bygningene i dette området opptrappes fra jernbanelinjen og opp mot Ensjøveien.

Disse medlemmer mener Tyngdepunktet egner seg godt for en relativt høyere utnyttelse enn de øvrige områder. Disse medlemmer støtter de rammene som er gitt for tyngdepunktet i programmet. Imidlertid må et eventuelt signalbygg ikke fremstå for massivt. Slik disse medlemmene ser det skal det eventuelt kun tillates ett signalbygg. Tyngdepunktet må planlegges samlet.

Disse medlemmer mener kjerneområdet kan ha en relativt høy utnyttelse, men markert mindre enn tyngdepunktet. Kjerneområdet må ha en variert utnyttelse hvor det er høyest utnyttelse nær tyngdepunktet, men lavere langs kjerneområdets grenser og mot nord. Slik disse medlemmer ser det skal det ikke tillates et høyere etasjetall enn 7 etasjer. Det er ønskelig med noen prosjekter som er betraktelig lavere. Det er nødvendig for området at det er variasjon i høyde og utnyttelse.

Disse medlemmer mener randsonen i stor grad må være tilpasset den omkringliggende bebyggelse i høyde og utnyttelse. Randsonen må ha en markert lavere utnyttelse enn kjernområdet. Slik disse medlemmer ser det bør ikke bebyggelsen overstige 5 etasjer. Det må legges stor vekt på gode uteområder i randsonen.

3.5 Trafikksystem

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, mener det bør vurderes å flytte Tøyen jernbanestasjon til Ensjø. Disse medlemmer viser til at Ensjø ligger mellom mange store og tunge trafikkårer. Derfor blir det viktig å sikre at Ensjø ikke får en for stor trafikkbelasning av gjennomgangstrafikk. Trafikkdempende tiltak må settes i verk, særlig gjelder dette Ensjøveien, Gladengveien og Hovinveien. Mulighet for krysning over Grenseveien, Hovinveien og Gjøvikbanen for fotgjengere må styrkes.

Disse medlemmer viser til at Ensjøområdet hovedsakelig blir et boligområde og mener den trafikale situasjonen må tilpasses dette både når det gjelder fremkommelighet for fotgjengere, syklister og kollektivreisende, samt forurensingssituasjonen.

Disse medlemmer mener det bør igangsettes et arbeid for å finne gode trafikale løsninger for området.

3.6 Offentlige rom og grøntstruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H og V, viser til byrådets innstilling der det heter:

"Det forutsettes at det opparbeides gressletter/ballsletter i umiddelbar nærhet av Tiedemannsjordet som en fullverdig bruksmessig erstatning før en eventuell utbygging av Tiedemannsjordet igangsettes." Disse medlemmer oppfatter at dette er et krav.

Disse medlemmer mener det også vil være viktig å legge inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at nye grøntarealer skal være opparbeidet før Tiedemandsjordet bebygges.

Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, mener Tiedemannsjordet er et viktig grønt innslag i sitt nærområde som har stor betydning for befolkningen i området. I en så stor utvikling som Ensjø vil det være nødvendig å sikre at eksisterende og fungerende grøntområder i størst mulig grad bevares og videreutvikles. Disse medlemmer mener byrådet må gå i dialog med grunneier for å bevare Tiedemannsjordet.

3.7 Kulturminnevern

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, er tilfreds med at planen i stor grad tilfredsstiller kravene fra de antikvariske myndigheter. Disse medlemmer ber imidlertid, i likhet med byantikvaren, om at muligheten for å bevare det tidligere Levahns Mekaniske Verksted vurderes ytterligere når konkret reguleringsplan for "tyngdepunktet" rundt T-banestasjonen skal utarbeides.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, mener i tillegg at det vil være viktig å beholde Ståhlverkhallene. Disse medlemmer mener det ikke er riktig å legge sterke restriksjoner på bygget og bruken av bygget. Disse medlemmer mener hallene kan brukes til kunst og kulturaktiviteter, gjerne i et større sambruksperspektiv. Hallene kan brukes til bilmuseum, eller bilutstillinger samtidig som det er et stort behov for kulturverksted. Bruk av ståhlverkshallene på denne måten kan understreke Ensjøs identitet som bilby, samtidig som stedets beliggenhet gjør det egnet til kulturaktiviteter. Beliggenheten er en forlengelse av en kulturløype som starter ved Gamlebyen (UKM), til Munch-museet, gjennom Trafoen og avsluttes deretter på Ensjø. Det er også mulig å beholde deler av Ståhlverkshallene til dette formålet. Disse medlemmer ber byrådet vurdere dette spørsmålet i arbeidet med reguleringsplanene.

3.8 Miljø

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, mener Ensjø-området egner seg for en utbygging basert på bærekraftige prinsipper hvor det særlig satses på miljøvennlighet i bygningsløsningene.

Disse medlemmer har merket seg at grunnet områdets topografi er det ikke mye forurensing fra området rundt. Det er derfor hovedsakelig den lokale forurensningen som må håndteres. Ved en blanding av "bilby" og "boligby" må det tas hensyn til miljø, støy og luftforurensning i utforming og planlegging.

3.9 Teknisk infrastruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V, mener det er ønskelig at nedgraving av høyspentkabler gjennomføres snarest mulig, og ber byrådet gå i dialog med Viken Energi om dette.

Etter dette er byutviklingskomiteens innstilling:

1.Bystyret slutter seg til hovedgrepet (2.1) og prinsippene (2.2 - 2.7) slik de er beskrevet i "Planleggingsprogram for Ensjø", datert august 2002, med følgende presiseringer og endringer:

Kommunen skal utarbeide en veiledende prinsipplan for det offentlige rom og den blågrønne strukturen på Ensjø. Plan- og bygningsetaten skal stå ansvarlig for utarbeidelsen i nært samarbeid med blant annet bydelen, Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten, Samferdselsetaten og Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Det forutsettes at det opparbeides gressletter/ballsletter i umiddelbar nærhet av Tiedemannsjordet som en fullverdig bruksmessig erstatning før en eventuell utbygging av Tiedemannsjordet igangsettes. Det må utarbeides rekkefølgebestemmelser om dette.

Hovinbekken gjenåpnes i hele dens lengde gjennom planområdet som en viktig del av den blågrønne strukturen. I tilknytning til Hovinbekken bør det i reguleringsplanarbeidet vurderes anlagt "Ensjøen" i området mellom Ensjøveien og Gjøvikbanen. Overvann skal håndteres i dagen med avløp til vasdraget, og ikke til kloakksystemet.

Når det gjelder parkeringsdekning skal den enhver tid gjeldende parkeringsnorm legges til grunn.

Dersom det etter at 3 000 boliger er bygget viser seg at det er i ferd med å oppstå uheldige trafikk- og miljøforhold som vanskelig lar seg forbedre, skal det gjøres en revurdering av det totale utbyggingspotensialet på 7 000 boliger innenfor intervallet 5 - 7 000 boliger. Kommunen skal avsette tilstrekkelig areal på Teglverkstomta til at det kan bygges både en barneskole og en ungdomsskole der. I tillegg bes byrådet samarbeide med en eller flere grunneiere med siktemål å få sikret en tomt for barneskole i Ensjøområdet.

Med bakgrunn i arkitektkonkurranse eller parallelloppdrag skal det utarbeides reguleringsplan for det sentrale området ved Ensjø T-banestasjon som i programmet er kalt Tyngdepunktet. Arkitektkonkurransen eller parallelloppdraget skal vise løsninger både med og uten bevaring av Levahns mekaniske verksted.

For øvrig slutter bystyret seg til Plan og bygningsetatens anbefalinger slik de er beskrevet i rapporten.

2. Det etableres en samarbeidsgruppe mellom Plan- og bygningsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Samferdselsetaten, Friluftsetaten, Vann- og avløpsetaten og berørt bydel som koordinerer private og offentlige parter i det videre plan- og gjennomføringsarbeid. Samarbeidsgruppen gis myndighet til å koordinere arbeidet til de ulike etater. Det forutsettes et nært samarbeid med de private.

3. Ved behandling av reguleringsplaner vil det bli utformet rekkefølgebestemmelser som forutsettes fulgt opp gjennom bruk av utbyggingsavtaler mellom utbyggere og kommunen.

4. Kommunen vil være en aktiv pådriver og en økonomisk bidragsyter til gjennomføringen av teknisk og sosial infrastruktur i Ensjøområdet. Kommunens utgifter i forbindelse med teknisk og sosial infrastruktur må vurderes i forbindelse med det årlige budsjett- og økonomiplanarbeidet.

5. Det utarbeides en boliganalyse som synliggjør behovet og markedet for ulike typer boliger. Analysen legges til grunn for reguleringsplaner og utbyggingsavtaler.

6. Det utarbeides en nærings- og serviceplan som synliggjør behov for utvikling og etablering av offentlig og privat service som følge av boligutviklingen.

7. Det utarbeides en plan for teknisk infrastruktur som legger til rette for koordinering av plan-, gjennomføring og drift av vei- og gategrunn, trafikksanering, lekeplasser, vann- og avløpssystemet, el-tele-bredbånd-kabler, fjernvarme etc.

8. Byrådet bes iverksette arbeid for å etablere Torget ved Ensjø T-banestasjon så raskt som mulig.

9. Byrådet bes ta kontakt med staten for å få vurdert en flytting av jernbanestasjon fra Tøyen til Ensjø.

10. Byrådet bes håndheve parkeringsnormene fleksibelt i utviklingen av Ensjø-området for å sikre en smidig overgang til en tettere by.

11. Begrepet "bymessig struktur som en fortsettelse av strukturen i indre by", som byrådet legger til grunn for området, må forstås som gode kvartalsstrukturer som knytter nye kommunikasjonsårer sammen med det eksisterende veinettet, og som fremstår med stor fasadevariasjon og med stor grad av publikumsrettede funksjoner på gateplan langs de mest beferdede trafikkårene.

12. Begrepet "kompensatoriske kvaliteter" må konkretiseres i den enkelte reguleringssak som kvaliteter som kommer nærområdene til gode, og går ut over de krav som stilles til utearealer og bokvaliteter innenfor selve prosjektet.

13. Kvartaler/felt som naturlig utgjør en helhet, skal reguleres samlet for å ivareta helhetlige grep i byutviklingen.

14. Eksisterende P-plasser må bevares eller kompenseres ved omregulering/nybygging. Dette gjelder også plasser som forsvinner ved en evt. omregulering av Ensjøveien til bredere gateløp.

15. Eksisterende lekeområder/lekeplasser må opprettholdes eller kompenseres i umiddelbar nærhet av dagens beliggenhet ved omregulering/nybygging. Det skal søkes å innarbeide så mange lekearealer som mulig i prinsipplanen for det offentlige rom.

16. Byrådet bes sikre en utvikling av Ensjø basert på bærekraftige prinsipper hvor det særlig satses på miljøvennlighet i bygningsløsningene.

17. Byrådes bes bidra til å realisere bystyrets mål om rimelige utleieboliger på Ensjø.

18. Det igangsettes et arbeid for å finne gode trafikale løsninger for området.

(14.03.2004)

Tilbake til nyheter...

Toppen

Sidene er utviklet av TaurusDesign i Oslo - webdesigneren i ditt nærmiljø,
telefon 92 08 20 31